Kiropraktikk
Velkommen til kiropraktoren!
Kiropraktorer er offentlig godkjent (autorisert) helsepersonell med selvstendig diagnose- og behandleransvar. Kiropraktorer fungerer som primærkontakter i førstelinjetjenesten med spesialkompetanse på muskel- og skjelettlidelser. Som pasient kan du komme direkte til kiropraktor uten legehenvisning, og bli fulgt opp med utredning, behandling og forebygging av dine muskel- og skjelettplager.
Dette gjør en kiropraktor
Kiropraktorer er utdannet til å diagnostisere og behandle plager i nerver, muskler og skjelett. Behandlingen er trygg og skånsom og passer for alle aldre. Kontakt din lokale kiropraktor for råd og hjelp.
En kiropraktor kan hjelpe deg med:
Nakkesmerter – Svimmelhet – Ryggsmerter – Hodepine – Bekkensmerter – Andre plager
«Helseprofesjon som befatter seg med diagnostikk, behandling og forebygging av biomekaniske feilfunksjoner i bevegelsesapparatet samt vurderer effekten av dette på nervesystemet og individets generelle helsetilstand. Behandlingen baseres i stor grad på manuelle metoder.»
Hos St. Olav Kiropraktorklinkk og Bjørn Skollerud tilbys du kvalifisert diagnostikk, veiledning og behandling for muskulære og anatomiske plager.
Gå direkte til St. Olav Kiropraktorklinikks egen hjemmeside for mer infomasjon.
Her litt mer informasjon om kiropraktikk og behandling
De fleste pasientene hos en kiropraktor har smerter i rygg og nakke.
Å ha dårlig funksjon i kroppens muskler og ledd kan imidlertid påvirke pasienten på mange måter utover smerte og stivhet i rygg og nakke. Det kan for eksempel føre til spenningshodepine, isjias, bryst- eller magesmerter. Disse fenomenene skyldes at pasientens nervesystem blir påvirket. Man vet derfor at dårlig fungerende ledd og muskler kan gi problemer helt andre steder enn der problemet sitter. Dette kaller man for «henviste smerter». Kiropraktoren behandler også problemer i for eksempel skuldre, albuer, hofter, knær og føtter.
Sykehistorien
Når du er hos kiropraktor vil det bli tatt en grundig sykehistorie der du med egne ord forsøker å beskrive hva som feiler deg. Med utgangspunkt i dette vil kiropraktoren stille endel utfyllende spørsmål for å få belyst relevante sammenhenger og årsaksforhold. I tillegg må kiropraktoren orientere seg om evt tidligere sykdommer og skader, medisinbruk, belastninger i hjem og arbeid mv.
Pasientens sykehistorie vil alltid være en sentral del av den diagnostiske prosessen. Sykehistorien nedtegnes i pasientens journal som føres og oppbevares i henhold til de krav som helsemyndighetene stiller til offentlig godkjent helsepersonell mht journalføring og taushetsplikt.
Klinisk undersøkelse og diagnostisering
Undersøkelsen starter med at kiropraktoren inspiserer og analyserer pasientens kroppsholdning og -bygning, muskulatur og bevegelsesmønster. Kiropraktoren kartlegger deretter funksjonen i nerve-muskel-skjelettsystemet systematisk for å lokalisere feilfunksjoner i ledd og muskulatur og vurdere om disse har sammenheng med pasientens symptomer.
Kiropraktoren bruker palpasjon (undersøker med hendene) for å finne smertekilder i senefester, muskulatur, ledd og skjelettstrukturer mv.
Alle ledd i bekken, ryggsøyle og nakke undersøkes med spesifikk bevegelsespalpasjon for leddlåsninger. Ofte finner en smertepunkter i muskulaturen (triggerpunkter) og betente sener/muskelfester som følge av ubalanse i muskulatur som kan være for kort, stram eller svak. Feilfunksjoner i ledd og muskulatur kan ogå gi symptomer fjernt fra hvor problemet sitter. Dette kalles «referert smerte».
Pasientens smerterapportering under den kliniske undersøkelsen er viktig, som regel klarer kiropraktoren å kartlegge hvor smerten sitter og hvilke bevegelser som gir smerter i løpet av undersøkelsen hvis denne har sitt opphav i muskel-skjelettsystemet. Dette gir kiropraktoren grunnlag for å stille en funksjonsbasert arbeidsdiagnose som grunnlag for tilrettelegging av behandling med hensikt å gjenopprette normal funksjon.
Klassiske ortopediske tester inngår som en naturlig del av kiropraktorundersøkelsen. Nevrologiske undersøkelser av senereflekser, følesans og muskelstyrke brukes for å se for å se om det er nedsatt følsomhet og/eller lammelser når det foreligger mistanke om nerverotsaffeksjon (trykk på nerven som kan skyldes prolaps eller forkalkninger).
Etter den kliniske undersøkelsen vurderer kiropraktoren om det er nødvendig med røntgenundersøkelse eller andre supplerende undersøkelser før diagnosen kan stilles og eventuell behandling iverksettes.
Kiropraktoren har gjennom sin utdannelse tilegnet seg den teoretiske og praktiske viten for å ta stilling til hvorvidt pasienten er egnet til kiropraktorbehandling, uten forutgående legeundersøkelse. Ved mistanke om underliggende organisk sykdom henvises pasienten til lege for videre oppfølging.
Røntgen/CT/MR/Ultalyddiagnostikk
Ulike billeddiagnostiske undersøkelser supplerer ofte den kliniske undersøkelsen. Kiropraktoren er utdannet til å ta skjelettrøntgen og selv vurdere bildene. Mange har eget røntgenutstyr som er godkjent og underlagt offentlige forskrifter. De senere år har også en del kiropraktorer tatt i bruk ultralyd som diagnostisk verktøy.
Kiropraktorene har også anledning til å rekvirere mer avanserte undersøkelser som CT og MR ved røntgeninstitutter og sykehus. Dette dekkes av Folketrygden på samme måte som ved henvisning fra lege.
Røntgenbilder brukes primært diagnostisk av kiropraktoren for å utelukke kontraindikasjoner til behandling som brudd, svulster og annen alvorlig sykdom. I mange tilfeller er det imidlertid sjelden nødvendig med røntgenundersøkelse forut for kiropraktorbehandling hvis det ikke er forhold i sykehistorien som tilsier noe annet.
Røntgenbilder kan også gi kiropraktoren nyttig informasjon om slitasjeforandringer, skjevheter og medfødte sammenvoskninger i skjelettet (anomalier) som kan ha betydning for kiropraktorens valg av behandlingsteknikk.
Ved klinisk mistanke om nerverotsaffeksjon ved prolaps kan CT- eller MR-undersøkelse bekrefte diagnosen
Trening og forebygging
En viktig del av kiropraktorens behandlingsopplegg er å lære pasienten å ta vare på sin egen kropp og best mulig mestre og forebygge sine plager. Det er bred enighet om at raskest mulig tilbakeføring til arbeidsliv og gjenopptagelse av daglige aktiviteter er viktige målsettinger. Videre at mosjon og egentrening generelt er gunstig for de fleste pasienter med smertesyndromer og belastningslidelser.
